"Det er så viktig å dele lykken din!"
Sophia (5) og søsteren Angelina (3) spurte foreldrene: "HSE24-programleder Judith Williams (40) og TV-stjernen Alexander-Klaus Stecher (44) besøkte SOS sammen med dem -Mütter- und Kindertageszentrum i München Vi ledsaget familien og snakket med paret ...
Hvorfor støtter du SOS-barnebyen og ikke en annen organisasjon?
Judith Williams: Jeg har hatt noen grenseopplevelser i livet mitt. Da jeg ble gravid, skjønte jeg raskt at jeg måtte oppdra barnet mitt alene. Jeg var i ferd med å starte en karriere. På den tiden kunne jeg forstå for første gang, hva det er en belastning for mødre og fedre, barn og karriere å komme under en hatt. Jeg lurte på hvordan folk gjør det, hvis ønske om å få barn ikke er så sterkt som mitt. For for meg hadde det aldri vært mulig å gi bort barnet mitt. Men hvis det er nødvendig for barn å vokse opp bortsett fra sine egne foreldre - uansett grunn - så er SOS-barnebyen en fantastisk institusjon for å gi barn en familie under ordnede forhold.
Alexander-Klaus Stecher: Judith og jeg bor sammen i en klassisk familie. Vi elsker barna våre avgudsdyrkende. Derfor er vårt engasjement for SOS et spørsmål om hjertet, som vi tydelig står bak. Barn er det viktigste leddet i samfunnet vårt, og hvor vanskeligstilte barn kan være meningsfylt og integrert med kjærlighet, bør man tilby deres støtte. Spesielt hvis du som oss kan stå så mye på livets solside!
Har du hatt erfaring med fattigdom, ulempe?
Alexander-Klaus Stecher: Jeg husker godt at min mor inviterte en mendicant, som regelmessig var i vår lille landsby på dørstokken, til lunsj. Da denne mannen, som hadde gått så langt, takket oss alle så hjerteskjærende, hadde jeg til og med dårlig samvittighet som barn, fordi jeg hadde det så bra. Så vi bestemte oss for å invitere ham til julaften. Han kom faktisk og ble med på feiringen. For første gang åpnet den virkelige betydningen av denne festivalen meg - en varig opplevelse.
Judith Williams: Det var akkurat slik det var med oss: Foreldrene mine inviterte veldig ofte folk fra kirken på julaften som ellers var alene. De lærte oss å alltid dele glede over høytiden. Vi hadde mange varige og positive minner.
Hvordan har du det når du ser barn som ikke er like bra som dine?
Alexander-Klaus Stecher: I utgangspunktet er vi begge med barn som er dårlig bygget veldig nær vannet. Enten det bare er en film, en rørende historie som står i papiret, eller en skjebne vi er vitne til fra første hånd. Gjennom våre mange reiser har vi ofte sett fattige og forsømte barn. Det er vanskelig for oss å takle det.
Judith Williams: Jeg vil gjerne åpne et barnehjem for slike barn. Jeg er imidlertid sikker på at jeg kan gjøre mye bra i livet mitt for barn og vanskeligstilte mennesker. Jeg tenker mye på hvordan jeg kan bruke min og vår utsatte posisjon til å gjøre godt.
Hva kan gjøres bedre i Tyskland?
Alexander-Klaus Stecher: Jeg husker først buzzordet "Service Desert Germany". Og så mye som jeg elsker hjemlandet mitt og den tilhørende gode livsstilen: Tyskland har knapt noen mennesker som liker å "tjene" andre. "Tjenesten neste" forblir på banen. Tjeneste når det gjelder barn er her i motsetning til andre land som fremdeles er veldig levedyktige!
Judith Williams: Som amerikaner, og fordi vi begge ofte er i utlandet i USA, England osv., Må jeg si at barna er "stjernene" i USA, mens vi ofte er flau når vi slår hodet av, som i I vårt tilfelle - kom til en restaurant med fire barn og se etter et sted. Barn er fremtiden og ikke en irriterende vedheng. Det må være mer i folks sinn.
