En jente prøver å forklare depresjonen sin for moren sin
Noen ganger er frustrerte. Eller trist. Eller umotivert. Men når en person lider av depresjon, går følelsene utover det. Det utenforstående sjelden forstår, er at depresjon er like mye en sykdom som en brukket arm. Bare det siste er sannsynligvis enda lettere å helbrede.
Bare sakte vokser akseptet for mental sykdom og ser det som sådan. I samfunnet møter mennesker som lider av depresjon fortsatt uforståelse. Kan du ikke trekke deg sammen? Nei. Fordi depresjon er mye mer enn dårlig humør.
Utenforstående kan sjelden føle hva som foregår hos en person berørt. Det er det Sabrina Benaim vil endre. Fordi Sabrina vet hvordan man skal føle seg. Selv lider hun av depresjon. Og hun lider av sine medmennesks uforståelse. I en poesisklam tør hun prøve å forklare samfunnet hvordan depresjon virkelig føles.
Presentasjonen er så levende som den er personlig at den kommer under huden din. Dette er et utdrag av "Explaining My Depression to My Mother", som alle burde ha sett for å bringe litt mer lys inn i depresjonens mørke:
"Mamma, jeg er ikke redd for mørket. Kanskje det er en del av problemet . Mamma sier : 'Jeg trodde problemet ditt var at du ikke kom deg ut av sengen.' Jeg kan ikke. Frykt holder meg som gissel i mitt eget hus, mitt eget hode. Mamma sier : 'Hvor kommer frykten fra?' Frykt er søskenbarnet som kommer på besøk fra en annen by, depresjonen betyr å bringe til festen. Mamma, jeg er festen. Et parti jeg ikke vil være med på . "
Mer om depresjon finner du her.
De som lider av depresjon møter ofte uforståelse. En jente prøver å forklare i en poesi-slam hvordan depresjon virkelig føles.
