Nei, foreldre er bare mennesker.
Nå for tiden trenger knapt noen å huske noe selv.
Foto: stock.xchng
Bursdager og tannlegeavtaler er i arrangøren. Datamaskinen lagrer data og fakta. Resten må huskes. Eller foreldrene.
Fordi barn selvfølgelig bruker de moderne minnebutikkene, tror de at hele verden er slik. Jeg tror de tror foreldre er en slags minnebrikke på to bein som du kan kose deg med.
"Pappa, kan du minne meg på at ..." de starter ordrene.
Ta en treningssekk, returner en lånebok, kjøp en Ü-Ei, gå til avtalen i god tid, gjør aritmetikk, blåse opp sykkelen din og hva annet du tenker på.
Nå kan du tenke at det er nok plass i foreldreminnet til små minneoppgaver, fordi datamaskinen også reduseres for dem. Bare med tre barn, to arbeidsliv og resten av hverdagen er det mange ting å huske på. Noe begynner allerede å blandes opp.
Så ligger det i gymposen låneboken, som vi har lett etter i flere uker og koster mange ganger dens verdi til straff. Tannlegen venter forgjeves på pasienten. For klassekameraten får bursdagsbesøk, som bare er om to uker. Senest da legger barna merke til at foreldre bare er mennesker. Ingen sjetonger.
Andreas Juhnke
