Anbefalt, 2024

Redaksjonens

Svake kvinner

Jeg har møtt mange typer sterke kvinner i livet mitt. Men de har også sine svakheter.


Foto: iStock
innhold
  1. Men hvor er svakheten til de sterke kvinnene?
  2. Er svakhet virkelig den rette motstanderen av styrke i denne sammenhengen?
  3. Men hvordan klarer du å få denne uslåelige helheten tilbake i deg selv?

Og svakheter er gode! Tro meg. Jeg skal forklare deg det.

Styrke er et veldig abstrakt konsept der hver person vil forestille seg noe annerledes.

Jeg har møtt mange typer sterke kvinner i livet mitt.
De er nesten uforgjengelige og umulige i sin energi, entusiasme og humor.
De er veldig flinke til å knipe tennene og reise seg igjen, de er gode energileverandører, de har en utrolig organisasjonsevne, de er alltid en løsning på alle problemer, de er nesten aldri i dårlig humør og hva som skjer med dem, kan de skyve det til side og fortsette og imot gi seg en viss hardhet for dagen.

Sterke kvinner har ofte vært på de samme vendepunktene i livet som mange andre mennesker, men i disse kryssene har de alltid bestemt seg for å velge en vei og gå videre.
Kanskje fordi de hadde det eller fordi ingen var der for å støtte dem eller gi dem en pause.
Det meste av tiden har det fått positive konsekvenser, slik at de har lært at det er bra at de er robuste, uavhengige og raske. De innser at de lykkes, kanskje til og med at de blir beundret for det.
Så de gjør alltid mer ut av det, fordi det er slik vi er mennesker, vi liker å gjenta et atferdsmønster som vi har hatt gode opplevelser med. Tingene vi gjorde dårlig med, foretrekker vi å forlate til venstre og sjelden prøve dem en andre eller en tredje gang.

Men hvor er svakheten til de sterke kvinnene?

Veldig kjetter kunne jeg si nå: i hennes styrke.
Mange av oss har mistet følelsen av å være svake, fordi det er det småsinnede atferdsmønsteret som ikke var like vellykket i vår oppfatning som den andre.

Rost være det som hjelper, resten bryr vi oss faktisk ikke - eller?

Heldigvis ser vi nå på mange komplekse livssituasjoner mer helhetlig.
Og i betydningen helhetlighet, bør vi stille oss spørsmålet: Hva er svakheten for? Har hun mening? Hvorfor er det i denne verden?

Når vi er i en balansert tilstand - la oss kalle det i balanse - så beveger vi oss på en avslappet måte mellom våre to opprinnelige spenningsområder: forhold og følelser, det vil si mellom hodet og hjertet, eller fornuften og følelsen.
Overalt hvor disse polene er i livet, og de er alltid viktige.
Ingen sol og måne ingen dag og natt, ingen ebber og strømning, ingen blomstrende og bortgang.
Uten "ondskap" ville vi ikke vite hva som er "bra", uten hvile kunne vi ikke gjøre en innsats, uten lidelse ville vi ikke sette pris på gleden og uten død ville livet ikke ha noen mening.

Og styrken? Det sies at mange vil klare seg uten svakheten?
Styrken er mer innen fornuftfeltet og svakheten i det emosjonelle, så emosjonelle.
Vi skal ikke skille fornuft og følelse, så kanskje styrke og svakhet.

Er svakhet i denne sammenheng den rette motstanderen av styrke i det hele tatt?

I dette tilfellet, snakk bedre om sterk og myk, som høres mye vennligere og mer innbydende ut. Og ikke glem at språket, det er slik du uttrykker deg om noe, alltid bærer med deg tolkningen og dermed din omgang med det

Hvis vi blir klar over alle disse problemene og så ser kritisk på oss selv igjen, finner vi oss fortsatt like sterke som før, eller er vi klar over at vi faktisk kunne savne et halvt for å være virkelig sterke?

Hvis vi kjærlig forbinder hodet og hjertet, slik at vi kan trekke fra deres fulle styrke, bekreftende aksept av sterk og myk, som ikke kan utelukkes.

Når jeg innser det, har jeg mye om mitt bilde av sterke kvinner, og jeg gir det til meg selv også, tenker.
Nok en gang så jeg rundt på hvor mange sterke kvinner jeg fortsatt oppdager med denne nye bevisstheten, og jeg fant to til i mitt nærmiljø - jeg var ikke en av dem.

To kvinner som er umiskjennelig uavhengige, avgjørende, robuste, bekjempende, berusende og tøffe, men som er like fantastisk feminine, emosjonelle, sårbare, ømme og varme.
Helt eksepsjonell!

Men hvordan klarer du å bringe denne uslåelige helheten tilbake i deg selv?

I det øyeblikket du utvikler en bevissthet om at du bare kan være komplett med begge deler, begynner du automatisk å endre synet på det.

Plutselig ser du på den velbrukte, kjente og behagelige banen til evig hardhet og styrke litt annerledes, og den så patetisk, lite troede banen til mykhet og varme vender tilbake til bevisstheten.

Du begynner aktivt å bestemme deg for hvordan du skal svare på situasjoner. Som alltid? Rask, hard og taggete eller myk, ventende, emosjonell, kanskje til og med sårbar.

Hvorfor skal det være bra å være sårbar for noe?

Sårbarheten kan bare fades ut ved å visne ut følelsene, og et liv med en redusert emosjonell verden er perfekt mulig, men det henger langt etter potensialet i det livet rommer, og mange ting i livet blir utilgjengelige.

Siden jeg kjente igjen mitt lille styrkeunderskudd i styrke for meg selv, henger et bilde * på kontoret mitt, som beskriver for meg tilstanden, å stå i full makt og skinne som en helhet. Det avhenger så mye at jeg kan se på det veldig ofte og jeg har skrevet med store bokstaver på det:

JEG KAN VARME DEM!

Jeg ser dette bildet så ofte at det har blitt en del av bevisstheten min, og når jeg står ved en gaffel i veien og bestemmer mellom rasjonalitet og følelsesmessighet eller mellom styrke og "svakhet", skyver dette bildet meg som et lite stoppskilt Bevissthet, slik at jeg har tid til å vurdere om jeg vil gå frem og tilbake på min kjente vei, eller om jeg også kunne prøve ut den andre i denne situasjonen.

Tross alt er det ingenting bedre enn å unne deg noe som er helhetlig, perfekt utstyrt.

Hvis du også har en og annen følelse av å være for hard mot deg selv eller andre, av å miste din feminine og varme på grunn av din styrke og styrke, så behandle deg selv her og der med litt av det.

Si det høyt:

Jeg tillater meg varme!
Jeg tillater meg mykhet!
Jeg tillater meg svakhet!

Hvordan føles det?

-----------------------------------------------

* Arbeidet med bilder og såkalte Motto-mål i henhold til Maja Storch er en metode som kan brukes i coaching og som jeg liker å jobbe med, fordi det er utrolig ressursstyrkende og motiverende.

Denne teksten er et gjestepost av Susanne Henkel. Susanne er en systemisk coach og gründer. Hun jobber landsdekkende som trener. Hennes praksis ligger i Neu-Isenburg, i nærheten av Frankfurt am Main. Tilbudet hennes er rettet både mot privatpersoner, som kommer til henne med rent private emner, så vel som mot selskaper, som bestiller henne til leder- og teamcoaching. Susanne Henkel legger alltid spesiell oppmerksomhet til å hjelpe sine klienter med å trene sin egen magefølelse, slik at beslutninger og løsninger alltid kan tas på et rasjonelt og emosjonelt nivå. Årsaken til dette høres så plausibel ut som åpenbar: ifølge Susanne Henkel er alle løsninger eller beslutninger som tas i en slik balanse mellom hode og hjerte enkle å implementere for mennesker og fullt motiverte.

Mer informasjon om Susanne Henkel og coaching finner du her. Det er flere artikler fra henne på bloggen hennes: www.talkabout-blog.de

WW5

Populære Kategorier

Top