Så faktisk hadde vi satt opp lysbildet og lekestua til datteren vår ...
... men hytta var ennå ikke skjelven, hun hadde allerede to stolte innbyggere: Happy og Casper.
Begge var veldig imponert over sitt nye friluftssted. Bra, tenkte vi. Det gjør ikke noe. For barnet er fremdeles lysbildet. Vel, et typisk tilfelle av "å tenke" ... som bildet viser. Og siden min herre Casper også forblir sta når den lille våren sklir ned, fungerer han som en myk pelsstopper - og alle er glade ...
PS: Før jeg nå trekker alle mødre og fedres vrede over meg: Som sagt - det er vår private sklie i vår private hage. Til offentlige lekeplasser gjør jeg en stor bue med Schnuffels. Og jeg ble irritert i dag på en lekeplass - på arven fra en firbeinte venn rett under svingen. Noe trenger ikke være !!!