Anbefalt, 2024

Redaksjonens

Å være eller ikke være en god venn ...?

Blogger Adriana om vennskap

Noen mennesker vet at i løpet av dagen bytter jeg ut superheltantrekket mitt som blogger for et iøynefallende antrekk og gjør en normal jobb. Jeg tar vare på turledere og bildeatlasser.

Adriana_Aufmacher
Foto: Gjesteblogger Adriana

Så det hender at jeg også sitter på et møte og må lytte til fakta om nye bilderettigheter. Akkurat som i dag - når smarttelefonen min, som jeg ikke har satt til å stille, gir et tydelig hørbart pip.

Det er faktisk bra også, en melding på Facebook eller en tekstmelding, ikke noe spesielt. Alle ved bordet er så hyggelige og ignorerer denne faux pas. Jeg smiler unnskyldende og lar telefonen forsvinne i lommen. Det er ikke noe bedre å gjøre der enn å gi pipetonen åtte ganger til før sjefen min vennlig ber om at jeg slår den av.

Jeg bestemmer meg for å gjøre det stille og så roe meg ned. Men i vesken fortsetter den å vibrere og jeg skjønner at det kan være en nødsituasjon. Skrekkscenarier som en bilulykke min venn, et fall av min mor eller lignende. Må jeg gi et livreddende organ? Hvilken blodtype har jeg? Jeg beklager et øyeblikk fra møtet og tar raskt telefonen. Hjertet mitt slår mot brystet så raskt at hendene mine begynner å riste når jeg klikker på de mange meldingene. “Ser jeg fett ut i disse buksene?” I tillegg et bilde, sendt fra bestevenninnen min, fra et garderobe på H&M eller Zara. Jeg kan se en villmønstret jeans, der kjærestenes slanke ben sitter fast. Jeg fortsetter å klikke. Flere bilder av buksene, fra alle tenkelige perspektiv. Kan du ikke være seriøs? Men det er det.

Jeg får flere bilder, tilsynelatende hvert sekund, de andre jeansene viser i alle mulige og umulige farger og mønstre. Jeg vil nesten le, fordi jeg finner lettelse: Ingen trenger nyrene mine. Dermed kommer spontant et annet organ opp i tankene, som åpenbart trenger kjæresten min raskt. Jeg skriver raskt tilbake at jeg er i et møte og rapporterer deretter til henne. Et panikkfylt smilefjes er svaret. Hun trenger min mening nå, for i kveld har hun en date med Kai, Steffen eller Mario og som fotoredigerer har jeg et så godt øye for slike ting. Litt irritert gjør jeg henne en tjeneste og ser på jeans, som alle er veldig fine og der kjæresten min vil gjøre en flott figur - ikke rart når det gjelder dimensjoner. Jeg velger jeans med et dristig svart-hvitt mønster og sender henne mine grunner i korte setninger. Det ville være nok.

En "liten krise" Tilbake i møtet er alle lettet over at det bare var en "mindre krise" og at alt er i orden. Men bare til det kommer en annen melding. Denne gangen fra en blondebh. Tilsynelatende har kjæresten min en veldig klar ide om hvor datoen hennes vil ende. BH-en ville være i orden. Ta pusten dypt og ikke bli gal.

Når du blir spurt: om streng, snor eller pantie? Jeg vil kaste smarttelefonen ut av vinduet og forbanne den nyeste teknologien. Hvem sa at vi måtte være tilgjengelig overalt og alltid? Bestemt, slår jeg den av og lytter i løpet av de neste minuttene til sjefen min, til det er banket på døren og en kollega ber om meg. "En presserende telefonsamtale." Jeg har en så vag ide som blir bekreftet når jeg hører den begeistrede stemmen til kjæresten min. "Mobiltelefonen din er død." Jeg har bare slått den av fordi jeg er på et møte. "Hvilket undertøy passer for anledningen? "Et kyskhetsbelte vil være min anbefaling. Hun velger strengen og takker henne, fordi jeg er en så god venn og løftet om å alltid være der for deg, vil holde godt. En lykkelig bestevenn, en irritert sjef og en mobiltelefon, som bare vil tjene begrenset fra nå av. Men det vil ikke beskytte meg mot ytterligere samtaler fordi hun, som jeg kjenner henne, også vil finne en måte å nå meg på en øde øy. Tross alt hadde hun fremdeles racerduer, røyksignaler og flaskeposten. Forresten fikk ikke fyren se tyveren etter at fyren fortalte henne i en vanvidd at buksene ville gjøre henne til en feit rumpe. Kanskje jeg ikke hadde så mye idé om mote som alltid ...

Klikk her for Adrianas blogg

www.adriana-popescu.de

Top