Foto: tbel, fotolia
familie
Til tross for aldersforskjell på 53 år, føler barnebarnet en dyp forbindelse. Hvorfor bestemoren hennes er hennes nærmeste venn, er her.
Det er så spennende, jeg har en klump i halsen, hjertet mitt banker mot brystet.
Min venn Stefan (32) foreslo ekteskap med meg etter et år med et superlykkelig forhold, og jeg sa ja, fordi han er mannen i livet mitt, med ham vil jeg bli gammel og få barn. Dette ekteskapet vil forsegle vår lykke. Vi skal gifte oss i landsbyen og feire en stor fest med hele familien. Og jeg trenger en groomsman! Jeg vil at det skal være en person som jeg kan betro alt som kan gi meg råd under alle omstendigheter og også i ekteskap.
Jeg trenger ikke å tenke to ganger, min hushjelpepike blir min bestemor Brigitta (82)! Hun kjenner meg som ingen andre mennesker. Med henne tilbrakte jeg sommerferien i barndommen, hun har trøstet meg med kjærlighet og er en viktig rådgiver for meg i dag. Bestemoren min er også bestevennen min.
Jeg vokste opp med foreldrene mine på en gård i Bargfeld nær Hamburg. Mormor (hun er mor til moren min) bor i Holdenstedt, som bare ligger ti kilometer unna. Besteforeldrene mine er også bønder - det er nok i familien. Gården hennes var mitt andre hjem. Det var kyr, griser, kalver, katter, hunden "Bobby" - og bestemoren min. Selv om hun hadde mye å gjøre i feltene, hadde hun alltid tid til meg og mine to brødre Christian (31) og Karsten (25).
Med henne fikk vi lov til å leke i høloftet, samlet biller i hagen og om kvelden presset hun et stort brød til brystet og klippet av tykke fingerskiver med en diger kniv.
