Mamma Blogg Jeg glemte ungen min i barnesengen!

2016

Mamma-blogger Timea fra München skriver for Wunderweib.de om sitt nye liv som mor til en 1 år gammel datter. Hver uke lærer hun noe nytt, lurer hun, ler og gråter.

Glem ungen i krybben - et mareritt for mammablogger Timea!
Foto: Timea stjernehode

Denne uken skriver hun om skammen over å ha glemt barnet sitt i krybben.

Mobilen min ringer, krybben vises på skjermen. Jeg mistenker noe vondt. De ringer ikke for å gi meg beskjed om at Léla har spist godt eller dritt i bleiene. De ringer heller ikke for å fortelle meg at de synes boka om husdyr er spesielt vakker. Nei. Hvis barnesenget ringer, må noe ha skjedd. Sykdom, ulykke og andre forferdelige bilder surrer rundt i hodet mitt. Rett før jeg trykker på den grønne akseptknappen på skjermen, treffer den meg som en klaff i ansiktet: Jeg glemte å hente barnet mitt!

Mødre mareritt

Det høres ut som et morsmareritt som de fleste våkner av. I så fall skjedde det dessverre nøyaktig på samme måte. Jeg glemte at barnehagen måtte stenge klokken 12 for et personalmøte og alle foreldre ble bedt på mail om å hente barna sine i tide. Vel, nå skjedde det faktisk meg.

Siden jeg ikke var i 500 meters radius på krybben, tok det meg en annen halvtime å være sammen med datteren min. Jeg ankom barnehagen klokka 12.45 med hodet nede, dårlig samvittighet og en aura av ydmykhet og skam. Min søteste, bedårende mus var det eneste barnet som var glemt. Der satt hun på fanget til en lærer på barnehagekontoret. Hun kunne knapt holde øynene åpne, hun ble frarøvet lur.

Wo bist du Mama? — *Hvor er du mamma?*
Foto: Timea stjernehode

Å, det har allerede skjedd deg nå?

Heldigvis ble jeg ikke halshugget, impalert eller pillert. Jeg var virkelig ukomfortabel. Kjæresten min, som allerede har et eldre barn, sa til meg: "Å, så har det allerede skjedd deg?". Jeg tror uttrykket betyr at noen av oss nye mødre sannsynligvis vil glemme å hente barna våre en eller annen gang - fra fotball, fra hamstring, fra lekegruppe ...

De siste årene brukte jeg mobilen min som en avtalsbok. Det gikk galt noen ganger, og jeg burde visst bedre. Vi mødre (og pappaer) har et ansvar som ikke kan avbrytes. Tankene skal alltid sirkle rundt barnet vårt. Har jeg nok bleier hjemme? Drakk hun nok? Er hun sulten? NÅR må jeg hente henne i dag?

Keine neue Erfindung, aber immer wieder neue Erkenntnis - ein Terminkalender hilft das Chaos im Kopf zu ordnen — *Ingen ny oppfinnelse, men alltid ny kunnskap - en kalender er med på å organisere kaoset i hodet*
Foto: Timea stjernehode

Adieu Google Kalender

Jeg ønsket en perfekt liten planlegger fra mannen min til jul. Jeg sier farvel til Google Kalender og hei til lommekalenderen på gamle skolen. Det digitale er ikke bindende for meg - pennen på papir former skriften mer bærekraftig og bedre i hjernen min.

I det siste var jeg alltid punktlig og pålitelig. Nå er jeg redd, glemsk, forvirret. Det startet med graviditeten - og sluttet ikke ved fødselen.

Jeg lover deg Léla: Jeg vil alltid prøve å hente deg i tide, slik at du ikke forblir det siste, stakkars barnet som har blitt glemt.

Har du noen gang glemt barnet ditt? Fortell meg om det i kommentarene dine!